En historie fra en dame som forklarer hvordan det er å få ett barn som ikke er som alle andre. Den forklarer det veldig godt og er verdt å lese. Derfor legger jeg ut denne på bloggen min i dag :)
Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å være mor til et barn som ikke er som alle andre, for å prøve å hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles.
Slik er det; Når du venter et barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur -til Italia.
Du kjøper en stabel med store guidebøker og legger store planer.
Colusseum, Michelangelos David, Gondolene, alt er spennende.
Etter måneder med ivrige forventninger kommer endelig dagen.
Du pakker kofferten og drar avsted.
Flere timer senere landre flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier "Velkommen til Nederland".
"Nederland" sier du, "hva er det du sier? ...Nederland?!? Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få dra til Italia!"
Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland, og der må du bli.
Det viktigste er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig skittent sted fullt av nød og sykdom.
Det er bare et annet sted, så du må ut og kjøpe nye guidebøker, og du møter mange mennesker du ellers aldri ville ha møtt.
Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og får pusten igjen, ser du deg rundt.
Du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller og tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt!
Men alle du kjenner er opptatt med å reise til og fra Italia.
De skryter av hvor fabelaktig de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si; "Ja det var dit jeg også hadde tenkt meg. Det var det jeg hadde planlagt."
Smerten ved det vil aldri bli helt borte, fordi tapet av en drøm alltid vil være et voldsomt tap.
Men hvis du tilbringer livet med å sørge over at du aldri kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene...
...ved Nederland!
Emily Pearl Kingsley -1987
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar