Her sitter jeg da, litt trøtt i trynet etter en herlig power nap (som forøvrig varte litt lenger enn en power nap burde), og nå skal jeg prøve å skrive et innlegg. Har troen på at dette blir kjempe fornuftig. I dag har jeg vært på spinning etterfulgt av litt plasking med Ida. Vi skulle vel egentlig svømme, men boblebad og badstue fristet vel mer i dag. Kjenner jeg har mange tanker i hodet om dagen jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av. Så kan jo kanskje dytte de inn her, og det vil mest sannsynlig bare bli rot (men det er jo slik de er i hodet mitt også). Mye tanker rundt mr.x om dagen, han vil helst ikke være mr.x han vil være the one and only. Mens jeg er litt usikker på det her, det er jo en grunn til at han har blitt mr.x (opptil flere ganger). Men jeg tror kanskje ikke det er de tankene jeg skal prøve å få ut her.
Tenker på at lille jenta mi skal begynne på skolen neste år, hvor har det blitt av de åra liksom. Hun har blitt fort stor, og lillemann som skulle være babyen min i en evighet begynner å bli en skikkelig guttebass. Jeg lurer på hvordan hverdagen hadde vært uten barn, hva skulle jeg brukt all tiden min på da. Får ofte høre at jeg var tidlig ute, og folk lurer på om ikke jeg har gått glipp av mye osv. Jeg har ikke det, jeg begynte å feste når jeg var fjortiss og jeg fester enda jeg. Når mr.x har barna ser jeg ikke noe grunn til å la vær så føler liksom ikke jeg går glipp av så mye. Jeg har jo fullført to utdannelser, en med fagbrev som omsorgsarbeider og en videreutdanning i barsel og barnepleie. Det har jo gått bra liksom selv om jeg fikk barn tidlig. Og hvorfor skal alle som hører at man har to barn og er 24 år stille spørsmålet om det er samme far? Nå har jeg to barn med samme mr.x men må alle ha barn med samme far og om man ikke har det hva er problemet med det? Det er ikke alltid man skyter gullfuglen med en gang, kanskje tror man at man har gjort det flere ganger. Men det betyr jo ikke at man er mindre verdt som person for det? Og det betyr jo heller ikke at man er noe dårlig mor? De personene som har flere barn med forskjellige fedre, noen har kanskje etter et uhell med en one night stand også. Men de har hvertfall tatt ansvar da for sin "mistake" og gjør det beste ut av det. Jeg syns vel absolutt det er værre med de som omtrent tar abort hver mnd. Men jeg føler hvertfall ofte at jeg må "forsvare" meg selv for å ha unger nå. Før i tiden var det faktisk normalt å få barn i ung alder. Og ja vet dere hva eller, kroppen takler et svangerskap og en fødsel bedre når man er ung. Og som om ikke det var nok så er det faktisk større risiko for å få barn med downs syndrome og lignende når man er oppi åra. Etter man har blitt 25 år så synker fruktbarheten sakte men sikkert år for år. Så kanskje når DIN tid er kommet er det for seint. Kan man egentlig noen gang bli helt klar for å få barn ? Man vet jo ikke hva man går til uansett når man får de. Man kan ikke vite hvordan det er å være mor før man er det. Og jeg elsker det! Det har vært tøft og slitsomt til tider og slik vil det nok fortsette mange år til, men alle de gledene man kan få fra de herlige ungene gjør det så absolutt verdt det.
Og når vi snakker om unger så ser jeg at klokken er såpass mye at jeg får kjøre til barnehagen og hente de. Denne tankemyldringen fortsetter en annen dag.
