Drømmen jeg aldri trodde skulle gå i oppfyllelse.... Det skjedde!
Det var på 30 års dagen min i Oktober. Jeg hadde fått fine roser av mannen, og vi hadde vel hatt en for såvidt vanlig dag. Han sa jeg måtte vente til barna hadde lagt seg med å få gaven fra han. Siden han egentlig er ganske så uromantisk tenkte jeg kanskje det kom noe "grisete" eller tullete som ungene ikke fikk se. Jeg hadde ingen aning om at han skulle fri. Han har nemlig sagt at han aldri skal gifte seg. Og det ville i såfall vært tvangsekteskap.
Kvelden kom, ungene var i seng og jeg sto å stekte noe pytt i panne til kvelds til oss. Han ropte fra stua "kom inn hit litt", jeg bare.. "Ehm, maten svir seg".
Han blir litt rar , "jammen bare kom inn, det går fort. Skal bare vise deg noe. " Jeg skynder meg inn i stua. Der sitter han på kne, med den nydeligste ringen i hånden. "Vil du gifte deg med meg?"
Jeg skjønner ingenting, blir helt forfjamset. "Ehm.. JA.. Maten svir seg" .. Hehe.. Kan jo flire litt av reaksjonen etterpå og det var nok ikke spesielt romantisk for andre. Men for oss var dette romantisk nok. Noe annet ville nok blitt kleint. Han fikk selvfølgelig en god klem og et kyss. Jeg fikk svidd ferdig maten. Vi spiste og jeg stirret meg i hjel på ringen resten av kvelden!
Etter dette har vi faktisk startet litt planlegging. Vi har satt dato som jeg holder hemmelig her en stund til. Vi har valgt lokale og kirke. Moro å spikre litt ting slik at det hele føles mer realistisk. Gleder meg! Bridezilla to be!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar