søndag 14. november 2010

12.11.2010

Dette var en merkelig dag, det var begravelses dagen til Glenn. Jeg syns det var tøfft å gå dit, men begravelsen gikk overraskende bra. Jeg gråt bare litt, og følte at det var en flott avsluttning på ett flott menneske. Jeg vet jo at oppi den kista lå bare skallet ditt, du svever jo rundt og er med oss likevel. Du flira nok litt Glenn når du hørte tonefallet på presten når hun skulle si Dottir og uttalte det litt som Dottiiiiiiir...
Jeg syns det var mange fine ord om deg i begravelsen Glenn, og jeg likte godt sangene som ble spillt.
Ida hadde skrevet et dikt og jeg hadde skrevet noen ord som presten leste opp:


Takk Glenn

Takk for at du alltid passet på oss, og for at du alltid var der.
Takk for minnene du ga oss og gledene vi fortsatt har.
Takk for at du hadde tid og alltid støttet oss.
Takk for at nettopp du var en venn for oss.

Takk for tiden på tur og på kafé.
Takk for at du alltid ble med.

Takk for dine kloke og noen ganger strenge ord.
Takk for at du alltid satt oss på rette spor.

Takk for din visdom og dine historier.
Takk for at du delte dine storheter.

Du vil alltid være med oss, 2 meter bak.


Klem fra Ida Dottir



Kjære Glenn – Av Lill-Eva Kristiansen

Kjære Glenn, det er like forferdelig hver gang jeg våkner og innser at dette ikke er noen dårlig drøm. Jeg og du, vi hadde jo så mange planer og ting vi ikke har fått gjort. Du var min beste venn. Du var min krykke her i livet, uansett hva det var kunne jeg ringe, komme eller regne med deg. Du var tvers igjennom god og jeg tror aldri jeg har hørt noen si ett vondt ord om deg Glenn.
Jeg ble kjent med deg gjennom Melanie og Wibeche, og vi fikk raskt et slik ”bror – Søster forhold”, hvor du følte du måtte passe litt ekstra på meg. Jeg flyttet til Østfold som 16 åring og hadde hatt noen vanskelige år i forveien, og ting ble ikke akkurat bedre med det første. Du passet på meg, støttet meg og tok litt vare på meg når jeg hadde det vanskelig. Mamma har alltid vært glad jeg hadde deg sammen med meg, det var så trygt og godt.
Evig takknemlig for den støtten du har gitt meg, og at du gjorde hverdagen litt enklere.
Også når jeg var gravid med Constanse hjalp du meg masse, Martin var i militæret og da var det du som bidro. Bekkenløsningen begynte tidlig og jeg gikk lenge med krykker. Du var med i butikken og bar uttallige bæreposer for meg. Du laget mat til meg og sørget alltid for at jeg hadde det jeg trengte.
Jeg tenker på alle de fine tingene vi har opplevd og gjort. Flere juler har vi hatt sammen, ferieturen til Mallorca, og rett og slett bare hverdagen med deg. Musikken vi hørte på ; Queen, Knutsen og Ludvigsen, Trond Viggo Torgersen og Torgeir og kjendissene vekker alle gode minner. Alle de tusen telefonsamtalene vi har hatt , jammen godt vi ringte gratis til hverandre, hvis ikke hadde vi blitt fattige. Du var med meg på telefon og alt ble mye lettere. Røyken i mørket var ingen problem med deg på øret. Rengjøringen gikk lekende lett mens jeg snakket med deg. Høytlesning av her og nå og andre ubrukelige nyheter var ting vi gjorde.
Vi kunne snakke om alt og ingenting, men samtalen var alltid god. Du tok i mot alle gangene jeg kjeftet om at du måtte vaske, eller rydde, eller komme deg på trening. Du kjeftet tilbake når du skulle være litt streng storebror. Men det gjorde aldri noe, for vi visste alltid at det var godt ment.
Jeg husker alle historiene du har fortalt meg om pappaen din, og hvor glad du var i han. Om navnet ditt som ”flekkasild-Lars”, og om dagene dine på folkehøyskolen. Din første kjæreste, når du hadde vært i Leeds å sett fotball og om feriene på hytta . Du snakket om at jeg og ungene måtte bli med på hytta en gang, og bare nyte roen der oppe.
Du hadde alltid en flott historie og dele, men noen av de tror jeg vi lar bli hemmelige her i dag.

Jeg er utrolig glad og stolt over hvor ufattelig glad du var i de to små trolla mine. Du tok med deg Constanse på cirkus og teater. Hun sjefet deg rundt hjemme i leiligheten din, og du gjorde akkurat som hun sa. Jeg husker hvor nervøs du var da hun skulle bli født, og de nydelige ordene du sa i dåpen hennes. Du tok ansvaret som fadder på alvor, og Constanse vil nok aldri glemme sin kjære onkel Glenn.
Caspian har du ikke kjent så lenge, men du hadde store ambisjoner for gutten. Det første du kjøpte til han var en Leeds drakt, det var veldig viktig at vi fikk tatt fine bilder av han i denne. Det var du så stolt av. Ambisjonene dine var at han skulle skrive under kontrakt med Leeds på 18 års dagen og du skulle stå som stolt onkel på tribunen. Ingen kunne ta fra deg drømmen og håpet i alle fall.
Dette er ufattelig, meningsløst, urettferdig og tomt. Men får bare prøve å leve på de gode minnene, men veien gjennom livet blir ikke lett uten krykka si. Du vil bli dypt savnet og jeg er utrolig glad i deg kjære Glenn.  Jeg vet du fikk treffe pappaen din igjen, og at du er med oss på det som skjer. Sikker på at du henger etter, 2 meter bak der du alltid har vært å passet på meg.. Takk for alt..
Hvil i fred.

Eva lita



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar