Julaften :)

Mine to diamanter på julaften. De var storfornøyde med gaver begge to, og det var jammen mammaen også. Julaften ble tilbrakt hos min mor og hennes kæll, med herlig ribbemiddag og riskrem til dessert. Alt i alt en strålende dag og kveld. :)

Savner deg!

Jeg savner deg så ubeskrivelig mye Glenn! Savner hver eneste klem, hver eneste telefon og hver eneste lunsj.. Dagene går så sakte og det virker som du har vært borte en evighet..
Du skulle kjeftet litt på meg, kommet med lakris når jeg er syk og dullet med meg.. Men neida! Hva gjør du.. Går å suser rundt uten at jeg ser deg og flirer for deg selv eller noe.. Syns godt du kunne gitt meg noen skikkelig tegn noen ganger med at du faktisk følger med oss.. Lover å ikke bli redd, vet jo det er deg!
Constanse var veldig nydelig her om dagen da, jeg var litt lei meg, og gråt litt. Og hun lurte på hvorfor. Jeg sa at jeg savnet deg. Hun ser på meg og sier "mamma, du skjønner det at onkel Glenn aldri kommer tilbake?", "Det kommer nemlig nye mennesker til verden hver dag skjønner du.." Hun har skjønt livets gang i hvertfall.. Vakra mi <3 Kunne jo ikke annet enn å smile litt av henne når hun sa det. Syns det er fantastisk til å bare vvære 4 år .. :)
Caspian vokser og vokser, synd han ikke fikk oppleve deg på den måten Constanse fikk da.
Men men, du følger vel med.. Og om han en dag havner på Leeds som du så gjerne ville så er jeg sikker på du er fast tilskuer der hvertfall. :)


Savner deg <3

Pepperkake hus :)

Constanse har laget ett fint pepperkake hus sammen med "tante" Lill .. :) Så stolt og litt til.. :)

Santa Lucia..

Min lille Lucia-ramp..Som ikke ville smile på bilde bare tulle... :)

Litt om Lucia


Skikken med å la en hvitkledd pike med brennende lys i krone på hodet, omgitt av oppvartende terner by på kaffe og kaker («lussekatter»), stammer fra Tyskland etter reformasjonen. Lucia-feiringen fikk nytt liv i Sverige i 1927 og har derfra bredt seg til andre land, blant annet til Norge. Men vårt naboland har et mye sterkere forhold til Lucia-feiringen enn vi har her til lands.

Lucia-messe er en religiøs høytidsdag til minne om Santa Lucia. Natten til den 13.desember, lussinatt, ble regnet som årets lengste natt, og dagen ble feiret som en lysfest. Feiringen er en gammel skikk etter fortellingen om Santa Lucia - Lyspiken. Hun var en romersk jomfru som led martyrdøden i Syrakus på Sicilia i året 304. Hun ble senere opphøyet til helgen.

Santa Lucia

Lucia var en kristen, hjertevarm pike som var villig til å ofre alt for sine medmennesker. Men, piken var forlovet med en fornem ung mann som ikke trodde på Gud.

Lucia våget seg ned til katakombene i Roma med hjelp til de kristne, som gjemte seg der under keiserens forfølgelser. Slik ble hun lysbæreren i deres mørke tilværelse. Hennes mor ble en gang alvorlig syk, og som takk for at hun ble frisk igjen, ville Lucia gi bort alt hun eide til de fattige kristne. Da ble hennes forlovede rasende og anga henne til den hedenske keiseren. Lucia ble dømt til å brennes.

Sagnet forteller at da hun stod på bålet, slo flammene til siden så ilden ikke kunne skade henne. Det fortelles også at hun holdt en brennende lampe i hånden. Men selv om flammene ikke skadet henne, måtte hun likevel dø.

Den 13. desember ble Lucias minnedag. I middelalderen ble Luciadagen feiret over store deler av Europa. I dag feirer vi også denne lysets fest og minnes Lucia. Her får du oppskriften på de tradisjonelle Lussekattene:

Ingen Lucia-feiring uten lussekattene. Oppskriften får du her!

Lussekatter

(20-25 stk.)
• 100 g meierismør 
• 3 dl melk 
• 50 g (1 pk.) gjær 
• 1/2 g safran eller 1/2 ts gurkemeie 
• 1 dl sukker 
• 1/2 ts salt 
• Ca. 1 kg hvetemel 
• Sammenvispet egg til pensling. 
• Rosiner til dryss og pynt.

Smelt smøret og tilsett melken. Gjæren smuldres i bakebollen og røres den ut i litt av den lunkne melkeblandingen. Resten av væsken blandes i. Sukker, salt, safran eller gurkemeie, og mel røres i til deigen er passe fast.

Hev deigen til dobbel størrelse på en lun plass. Elt deigen godt i litt mel. Trill deigen i flere lange fingertykke pølser. Bruk fantasien og lag ulike lussekatter om du ønsker det. La lussekattene heve i ca. 15 min på et lunt sted. Pensle lussekattene og pynt med rosiner. Lussekattene stekes på 225 grader i 10-15 min.

Når dette er gjort er du klar for lysekrone og englesang.

Den 13. desember bringer Lucia og hennes terner lys og skjønnhet.

Lucia-sangen

Den kjente Lucia-sangen er en hyllest til St Lucia, og det er en folkevise fra traktene rundt Napoli i Italia.

Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
San-ta Lu-ci-a, Santa Luc-cia.

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rum
som vinger bruser.
Se, på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
San-ta Lu-ci-a, Santa Luc-cia.

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler.
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky -
San-ta Lu-ci-a, Santa Luc-cia.

Visste du også...

at Santa Lucia er en by på Cran Canaria. Byen ligger oppe i fjellene nord for Maspalomas - i nærheten av San Bartolomé. Det er en liten fredfylt landsby til vanlig - men i alle fall én gang i året (like før jul) samler tusenvis av mennesker seg her for å feire at markens grøde er i hus.

Håper at dere har hatt en god feiring! 

Infoen er hentet fra http://www.abcnyheter.no/node/40206

Førjuls tid..

, 

Har vært dårlig med blogging om dagen. Har liksom brukt tiden på å slappe av, strikke, bli ferdig med julegaver, kose med ungene og bare lade opp til det neste halve året. Da begynner jeg i praksis og det blir rimelig hektisk. Constanse har laget seg ønskeliste, er den ikke fin? :)

"Tanker om deg"

Det går ikke en dag.
Ikke en dag uten tanker,
tanker om deg.
Tenker på at du dro fra meg.
Det var alt for tidlig,
du var ikke gammel.
Selv om jeg fleipet med det mange ganger.

Vi hadde så mange planer,
og fryktelig mange vaner.
Det passet ikke nå,
skjønner ikke hvorfor du måtte gå.

Flere ganger om dagen.
Så uendelig mange tanker,
tanker om deg.
Tenker på hva du gjør nå.
Tror ikke du er alene,
tror fortsatt du er med oss.
Kanskje du hører når jeg prater som en foss.

Det kommer til å ta mange år,
med helende sår.
Før sorgen går til ro,
prøver å la minnene gro.


                                              Lill-Eva

"Sunnhet fra solarium"

Jeg har lest mye forskjellige grunner til at man ikke skal ta sol, på grunn av UV strålingen og faren for hudkreft. Men i det siste har jeg lest litt om hvorfor det er sunt å ta sol. For jeg føler meg stort sett mye bedre selv etter litt soling, og syns det er veldig deilig å ligge der - spesielt nå på vinterstid. Så tenkte det var på tide å gå inn for å forsvare solarium litt!
Det er sunt ved moderat bruk. Altså 2-3 soltimer i uken går fint. Man bør bruke beskyttelses brillene.
Visste dere at kvinner har dobbelt så stor sjanse til å overleve brystkreft dersom det diagnostiseres om høsten enn om våren pga. høyere nivåer av vitamin D etter en sommer med mye sol. Tar du solarium på vinteren har du samme sjansene hele året!

Følgende sunnhetsvirkninger er allerede bevist ved soling:

• Forebygging mot alvorlige og hyppige kreftformer, som feks: Brystkreft, tykktarm og prostata kreft. 
• Styrking av kroppslig og psykisk ytelse. 
• Aktivering av lykkehormoner i hjernen.
• Generelt bedre humør. 
• Styrking av hjerte og kretsløpet.
• Blodtrykkssenking
• Senking av kolesterolverdiene. 
• Forbedring av kalsiumtilførsel til skjelett og organer.
• Lavere risiko for benskjørhet.
• Økende knokkeltetthet, mindre sjanser for beinbrudd. 
• Styrking av immunforsvaret. Immunforsvaret er helt avhengig av et høyt vitamin D nivå for å bekjempe bakterier, virus og kreft. 
• Mindre risiko for MS. 
• Hjelper ved akne og andre hudlidelser - feks psoriasis osv. 

"Hvis man anbefaler folk i Norge til å sole seg mer enn de gjør i dag vil antall dødsfall på grunn av hudkreft i verste fall øke fra 250 til 500 tilfeller i året. Men samtidig vil det sannsynligvis bli 2500 færre dødsfall forårsaket av indre kreftformer (brystkreft, tykktarm- og prostatakreft red.anm.), sier Moan ifølge Politiken. "

Kilder: Norske professoren Johan Moan ved Radiumhospitalet  , Harvard school of public health. 

13.11.2010 Tur- Retur Flensburg..

Jeg og Kenneth bestemte oss på torsdag at vi skulle ta en "svipp-tur" til Flensburg i Tyskland på lørdag og handle litt. Vi dro tidlig på lørdags morgen, kjørte og kjørte. Når vi endelig kom til København så spør jeg Kenneth om ikke vi bare skal handle i Danmark og kjøre hjem. Kenneth svarer kjekt : "Når vi først har kommet til Danmark så gidder vi ikke snu, er jo bare tre kvarter - time igjen til Tyskland da... "

Vi kjører og kjører, jeg forteller Kenneth at jeg drømte natten før vi dro at vi gikk tom for bensin på motorveien. Plutselig hører vi på radioen en sang med ett refreng vi finner litt merkelig "Dreams can come true...lalalala..." Kenneth sier at det ikke er noe stress, er jo bensinsstasjoner hele tiden. MEN, når bensinlyset begynte å lyse og vi ikke fant noe bensinstasjon. Vi fikk plottet inn på GPSén at den skulle ta oss til nærmeste bensinstasjon. Den ber oss kjøre av på neste avkjørsel og der skulle vi ut på motorveien igjen i motsatt kjøreretning en veien til Flensburg. Kenneth blir rimelig svett når han innser at GPSén skal ha oss til å kjøre en mil tilbake igjen. Vi blir litt oppgitte over denne GPSén når den app og til vil ha oss til å kjøre forbi 2 bensinstasjoner på vei til den den mente var nærmest. Vi får omsider bensin på tanken, da virker ikke kortet til Kenneth, og ikke mora hans sitt heller. Mitt  virker heldigvis. Men de korta levde sitt eget liv hele turen, plutselig virket ikke mitt - men hans og omvendt. Og begge hadde penger, var ikke det det sto på.

Vi kom jo omsider frem etter de tre-kvarter til en time som Kenneth sa, var brått over 3 timer.  :) Han syntes jo Danmark så så lite ut på kartet. Hehe.. Må bare mobbe litt.
Men vi fikk handlet, lesset bilen så den var rimelig baktung. Når vi skulle hjem virket plutselig ikke GPSén og vi kjørte forbi der vi egentlig skulle på motorveien og rotet litt rundt. Når vi endelig kom oss på riktig vei blir vi stoppet i tollen. Men det skal litt til å ha med for mye til Danmark, så det gikk bra. Men det tok litt tid, narkohund i bilen. Og sjekking av pass og slikt, de meldte oss sikkert videre til tollvesenet i Norge. Tror kanskje ikke de var overbevist om at vi skulle til sverige.

Vi fikk kjøre videre, så gikk det egentlig overraskende fort tilbake, helt til vi kom til Gøteborg. Siste biten hjem var drøøy, da var vi trøtte og slitne. Vi kom frem dit vi skulle i sverige og fikk lesset av varene våres og tok med oss akkurat kvota hjem. :) Det var greit å lande i senga etter den kjøreturen..

12.11.2010

Dette var en merkelig dag, det var begravelses dagen til Glenn. Jeg syns det var tøfft å gå dit, men begravelsen gikk overraskende bra. Jeg gråt bare litt, og følte at det var en flott avsluttning på ett flott menneske. Jeg vet jo at oppi den kista lå bare skallet ditt, du svever jo rundt og er med oss likevel. Du flira nok litt Glenn når du hørte tonefallet på presten når hun skulle si Dottir og uttalte det litt som Dottiiiiiiir...
Jeg syns det var mange fine ord om deg i begravelsen Glenn, og jeg likte godt sangene som ble spillt.
Ida hadde skrevet et dikt og jeg hadde skrevet noen ord som presten leste opp:

Takk Glenn

Takk for at du alltid passet på oss, og for at du alltid var der.

Takk for minnene du ga oss og gledene vi fortsatt har.

Takk for at du hadde tid og alltid støttet oss.

Takk for at nettopp du var en venn for oss.

Takk for tiden på tur og på kafé.

Takk for at du alltid ble med.

Takk for dine kloke og noen ganger strenge ord.

Takk for at du alltid satt oss på rette spor.

Takk for din visdom og dine historier.

Takk for at du delte dine storheter.

Du vil alltid være med oss, 2 meter bak.

Klem fra Ida Dottir

Kjære Glenn – Av Lill-Eva Kristiansen

Kjære Glenn, det er like forferdelig hver gang jeg våkner og innser at dette ikke er noen dårlig drøm. Jeg og du, vi hadde jo så mange planer og ting vi ikke har fått gjort. Du var min beste venn. Du var min krykke her i livet, uansett hva det var kunne jeg ringe, komme eller regne med deg. Du var tvers igjennom god og jeg tror aldri jeg har hørt noen si ett vondt ord om deg Glenn.

Jeg ble kjent med deg gjennom Melanie og Wibeche, og vi fikk raskt et slik ”bror – Søster forhold”, hvor du følte du måtte passe litt ekstra på meg. Jeg flyttet til Østfold som 16 åring og hadde hatt noen vanskelige år i forveien, og ting ble ikke akkurat bedre med det første. Du passet på meg, støttet meg og tok litt vare på meg når jeg hadde det vanskelig. Mamma har alltid vært glad jeg hadde deg sammen med meg, det var så trygt og godt.

Evig takknemlig for den støtten du har gitt meg, og at du gjorde hverdagen litt enklere.

Også når jeg var gravid med Constanse hjalp du meg masse, Martin var i militæret og da var det du som bidro. Bekkenløsningen begynte tidlig og jeg gikk lenge med krykker. Du var med i butikken og bar uttallige bæreposer for meg. Du laget mat til meg og sørget alltid for at jeg hadde det jeg trengte.

Jeg tenker på alle de fine tingene vi har opplevd og gjort. Flere juler har vi hatt sammen, ferieturen til Mallorca, og rett og slett bare hverdagen med deg. Musikken vi hørte på ; Queen, Knutsen og Ludvigsen, Trond Viggo Torgersen og Torgeir og kjendissene vekker alle gode minner. Alle de tusen telefonsamtalene vi har hatt , jammen godt vi ringte gratis til hverandre, hvis ikke hadde vi blitt fattige. Du var med meg på telefon og alt ble mye lettere. Røyken i mørket var ingen problem med deg på øret. Rengjøringen gikk lekende lett mens jeg snakket med deg. Høytlesning av her og nå og andre ubrukelige nyheter var ting vi gjorde.

Vi kunne snakke om alt og ingenting, men samtalen var alltid god. Du tok i mot alle gangene jeg kjeftet om at du måtte vaske, eller rydde, eller komme deg på trening. Du kjeftet tilbake når du skulle være litt streng storebror. Men det gjorde aldri noe, for vi visste alltid at det var godt ment.

Jeg husker alle historiene du har fortalt meg om pappaen din, og hvor glad du var i han. Om navnet ditt som ”flekkasild-Lars”, og om dagene dine på folkehøyskolen. Din første kjæreste, når du hadde vært i Leeds å sett fotball og om feriene på hytta . Du snakket om at jeg og ungene måtte bli med på hytta en gang, og bare nyte roen der oppe.

Du hadde alltid en flott historie og dele, men noen av de tror jeg vi lar bli hemmelige her i dag.

Jeg er utrolig glad og stolt over hvor ufattelig glad du var i de to små trolla mine. Du tok med deg Constanse på cirkus og teater. Hun sjefet deg rundt hjemme i leiligheten din, og du gjorde akkurat som hun sa. Jeg husker hvor nervøs du var da hun skulle bli født, og de nydelige ordene du sa i dåpen hennes. Du tok ansvaret som fadder på alvor, og Constanse vil nok aldri glemme sin kjære onkel Glenn.

Caspian har du ikke kjent så lenge, men du hadde store ambisjoner for gutten. Det første du kjøpte til han var en Leeds drakt, det var veldig viktig at vi fikk tatt fine bilder av han i denne. Det var du så stolt av. Ambisjonene dine var at han skulle skrive under kontrakt med Leeds på 18 års dagen og du skulle stå som stolt onkel på tribunen. Ingen kunne ta fra deg drømmen og håpet i alle fall.

Dette er ufattelig, meningsløst, urettferdig og tomt. Men får bare prøve å leve på de gode minnene, men veien gjennom livet blir ikke lett uten krykka si. Du vil bli dypt savnet og jeg er utrolig glad i deg kjære Glenn.  Jeg vet du fikk treffe pappaen din igjen, og at du er med oss på det som skjer. Sikker på at du henger etter, 2 meter bak der du alltid har vært å passet på meg.. Takk for alt..

Hvil i fred.

Eva lita

Historien om kua. (Skrevet av en elev fra en barneskole i Oslo).

Kua er et husdyr. Men den kommer også utenfor huset. Og den lever

ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø.
Men det bestemmer den ikke selv.

Kua har syv sider… Den øverste siden – Den nederste siden – Den
forreste siden – Den bakerste siden – Den andre siden – Og den innvendige
siden.

På den fremste siden sitter hodet… Og det er fordi hornene skal ha
noe å sitte fast på. Hornene er av horn og er bare til pynt. De kan ikke
bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.

Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer. Kuas munn kalles
mule… Det er nok fordi den sier muuhh.

På den bakerste siden sitter halen. Den brukes til å jage vekk fluer
med, så de ikke faller ned i melka og drukner.

På den øverste siden – og den ene siden – og den andre siden er det
kun hår. Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua
heter kulør.

Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og når
budeia åpner kranene renner melka ut. Når det tordner blir melka sur…
Men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå.

Kua har fire ben… De heter ku-ben. De kan også brukes til å trekke
ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den
alltid to ganger.

De fete kuene lager helmelk, og når kua har dårlig mage lager den
ost. I osten er det hull, men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke
lært ennå.

Kua har god luktesans… Vi kan lukte den på lang avstand.

Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, og det gjør kuas
mann også. Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr.
Den som kommer og henter kua når den blir gammel heter ku-fanger. Den
sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet: Man heller melka på
pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt
til snekkeren. Det kalles gjenbruk.

Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig
godt.
Lærerens kommentar: Jeg har aldri lest noe lignende

Tenkende tanker og annet vås...

I dag er dagen før Glenn hadde blitt 39 år. Jeg som har deler av bursdagsgave klart til han her hjemme. Det blir en merkelig dag i morgen. Og en enda merkeligere dag på fredag når begravelsen blir. Jeg tror begravelsen blir tøff, men veldig fin. Etter som jeg har forstått skal Stian Joneid synge, blomstene blir preget av hans fotball interesser. Mye blått og hvitt! Jeg og Ida har skrevet noen ord og valgt ut en sang som skal spilles.

Michael W. Smith - Friends

Det er mange tanker som snurrer rundt oppi topplokket mitt. Så greit å bare få noen av de ut her i bloggen!
Helt sikker på at han henger på to meter bak på akkurat det du har lyst til, spesielt etter den opplevelsen søsteren hans hadde her om dagen. *Du er en spøkefugl du hr. Lund!*

Etterpå skal jeg og Melanie ut å skaffe oss svarte dress bukser, det må vi ha. Martin har vært her hos meg nå om dagen slik at jeg skulle slippe å sove alene. Men i natt blir første natten alene, så vi får se hvordan det går. Satser på å være dødssliten siden Caspian våkner så tidlig. Takk gud for at ungene er i hus! :)

"Brått banket døden på"

Ditt smil på bakketoppen

Og ett vink til meg

Før natten senket på

Var ditt minne i 

Mitt hjerte

Nattens ro og stillhet

Tok lydløs farvel

Teppet var senket

For den siste akt

Den sterke trauste

Kjempe av en mann

Som favnet alle

Med kjærlighet i 

Sin favn

Takket for følge

I liv og lyst

På verdenshav til

Paradis.

Minnene fra deg

Enn så kort jeg fikk

Deg kjenne

Ga hjertet mitt ett

Evig minne.

                           Skrevet av Inge

Opprykk til tippeligaen! Sarpsborg 08!

Du Glenn du Glenn.. Ikke vet jeg om du har internett der du er og blir ivrig leser av min blogg for å følge med på hva som skjer her. I dag har vært en stor dag for Sarpsborg by, en dag du egentlig gledet deg masse til.
Det var magisk stemning på stadioen da gutta slo Alta 4-0 og opprykket var sikret!
Det var med blanede følelser jeg sto der på stadion, jeg var glad pågrunn av seieren, samtidig som det gjorde fryktelig vondt at du ikke var der sammen med meg.
Men seieren kom i land og jeg kjente tårene tok seg en tur innom IGJEN når fløyta blåste. Men jeg er sikker på at du var der med oss allikevel.

Seinere på dagen var jeg innom Magnhild og fikk en herlig middag, en forsmak på julen. Ribbe, medisterkaker og julepølser. Og verdens beste Magnhild-saus. Takk for det!

Jeg og Melanie gikk en tur opp i teltet der det var opprykksfest på Sarpsborg torv. Det var nesten umulig å komme inn der i ett folkehav av spinnville særpinger. Men stemningen var på topp. Men utrolig nok kom vi oss inn, og alle skrikende særpinger klarte å få 1 min stillhet for deg hr. Lund. Og noen flotte ord ble sagt!

Jeg er utrolig takknemlig for alle som har støttet meg de siste dagene. Setter utrolig stor pris på det!
Dagene er ikke lette uten verdens beste "bror" og venn. Men jeg liker å tenke at han tussler 2 meter bak som han alltid har gjort.

Den 3.November 2010

Vår kjære venn og nabo Glenn Rune Lund gikk i onsdag kveld stille bort. Man tror akutt hjertesvikt er årsaken. Eva ringte meg i går, etter at Glenn ikke hadde svart telefonen. Ettersom jeg var på jobb, sendte jeg Ida og Ronja opp for å se til han. På det tidspunktet var det ikke i min villeste fantasi at noe fatalt skulle ha intruffet, selv om jeg nå sliter med veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke reise hjem og gikk inn selv.

De fant han liggende på det ene soverommet. Da hadde Glenn allerede forlatt oss. Joakim, som bor under, kom jentene til unnsetning. De fikk sammen tilkalt politi og ambulanse. Politiet tilkalte begravelseagentene.

Straks etter kom Ida og Eva til adressen, og sammen dro Eva og jeg til Rakkestad for å varsle Glenns mor. I bilen fikk vi telefonisk kontakt med Glenns søster i Strømstad. Hun hadde i mellomtiden snakket med sin mor, som allerede da var på vei til Sarpsborg. Vi vekslet i Rakkestad noen ord med Glenns stefar og reiste så tilbake til Særp. Vi tok på turen også telefonisk kontakt med min fetter og Glenns kompis Guttorm, som tok den tunge jobben med å varsle kameratene.

Vel tilbake i Glengsgata ble venner og familie møtt av prest, politi og helsepersonell. Sammen hadde vi en enkel minnestund og rolige samtaler med prest og helsepersonell. Glenn ble så båret ned og kjørt til Sarpsborg legevakt. Han vil nå bli obdusert og stelt til evig hvile ved siden av sin far i Rakkestad. Begravelse og gudstjeneste vil foregå i Rakkestad etter nærmere beskjed.

Dette er skrevet for å bringe ro rundt Glenns minne og for å unngå misforståelser og spekulasjoner.

Skrevet av Håvard Frisell. 

"Nå er det vi som blir pissa på"

"Nå er det vi som blir pissa på"

Tidenes artikkel i demokraten.. Denne gjør alle Sarpinger enda mer stolte av solbyen enn det de er fra før .. :)

"ja-jenta"

Det er så lett å svare ”ja”,
når folk spør meg, om jeg har det bra!
Men det folk ikke vet,
kan godt være min hemmelighet..

Jeg sparer de jeg har nære, 
men ofte blir det tyngre for meg å bære..
Jeg er sola ute blant andre, 
men inni meg, vil jeg bare meg sjøl klandre..

Mine feil, blir min fiende
De slår mot meg igjen
Mine tanker kjører karusell
Vil de en gang bli min venn?



Jeg kan ikke forandre fortiden

Men jeg håper jeg kan 
få være med i fremtiden…




                                              Skrevet av Kaka4

"Gud er opptatt, kan jeg hjelpe?"

Når du først er klemt ut av en tannpastatube
nytter det ikke å krype inn igjen
- og suttekluten "desperat kjærlighet" er ganske oppbrukt.

Når løken først er oppstykket
og du innser at det finnes ingen kjerne
-eller mening
er bitene for små til å limes sammen igjen

Når verdens uskyldighet ligger til grunn for naivitet
og det hvite flagget er brent opp
skygger gjemmer det skygger ikke burde
hvem kommer du til da?

Når du først har klatret opp på fjellet
og finner (ingenting)
foruten snødekte vingeslag
-og spørsmålene på alt er ubesvart

Gud har kaffepause med Jesus
og englene spiller bowling med presidentenes hjerneceller
Buddah og Allah har tatt sabattsår
og hare chrishna er på solferie i tyrkia

Gud er opptatt, kan jeg hjelpe?




Av Shansi

Sarpsborg sin plass i verden…

Illustrert av Arvid Andreassen.

En ordforer har mange gjøremål, men en ting som ofte går igjen, er å ønske noen velkommen til kommunen. Ordfører Thorvald Gressum i Sarpsborg skulle gjøre det ved en anledning, og for å få fram hvor berømt Sarpsborg var, kom han med følgende historie:

En mann skulle reise fra Sarpsborg til Peking med tog. Han gikk på Sarpsborg jernbanestasjon og bestilte billett til Peking. Nei, det gikk nok ikke, sa mannen i luka, men han kunne få en billett til København. Da mannen kom til København, gikk han til luka på jernbanestasjonen der og bad om en billett til Peking. Nei, også her var svaret at det gikk nok ikke, men han kunne få en til Paris. I Paris gjentok det samme seg, han fikk bare billett for en kort strekning og måtte stadig kjøpe nye billetter.

Etter at mannen hadde vært i Peking en tid, skulle han hjem igjen. Han gikk i luka på jernbanestasjonen i Peking og bad om en billett til Sarpsborg.

- Det er i orden, sa mannen i billettluka, – men vil du gå av på Greåker eller Sandesund?

Tilrettelagt av: Knut Egil Kvarving

Kilde: Østfold- ille bra!

Illustrasjoner av: Arvid Andreassen

Opphavsrett: Carl E. Wang og Oddvar Olsen

Å være sterk...



Å være sterk er ikke


- Å løpe raskest.


- Å hoppe lengst eller løfte tyngst.



Å være sterk er ikke


- Alltid å vinne.


- Alltid å ha rett eller alltid å vite best.



Å være sterk er å


- Se lyset når det er mørkest.


- sloss for noe man tror på selv om man ikke har flere krefter igjen.


- Se sannheten i øynene selv om den er hard.

                       Ukjent

"Har du mistet penger - har du mistet noe. 

Har du mistet æren - har du mistet mye. 

Har du mistet troen - har du mistet alt."

Til ettertanke...

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn. Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?
Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.
Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?
Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.
Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?
Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.
Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?
Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger
Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.
Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne

Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.
Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.
Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.

Det handler om å velge.. Denne er verdt å lese :)

Thomas er den typen du elsker å hate. 
Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si. 
Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han: 
"Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger". 
Han er en naturlig inspirator. 
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den 
ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen. 
Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og 
spurte ham: 
"Hvordan gjør du det?" 
Thomas svarte: 
"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag. 
Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør. 
Jeg velger å være i godt humør. 
Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom 
fra det. 
Jeg velger å ta lærdom fra det. 
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene 
deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet. 
Jeg velger de positive sidene i livet. 
"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg. 
"Det er det," sa Thomas, 
"Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver 
situasjon et valg. 
Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene. 
Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør. 
Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør. 
Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv. 

Jeg tenkte over hva Thomas hadde sagt. 
Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv. 
Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i 
forhold til livet, istedenfor bare å reagere på det. 

Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke, 
med et fall på 20 meter fra en radiomast. 
Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra 
sykehuset med skinner langs ryggen. 
Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken. 
Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han: 
"Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?" 
Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i 
hodet på ham under ulykken. 
"Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter, "svarte 
Thomas. 
"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg. 
Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve." 
"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg. 
Thomas fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at 
alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så 
uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres 
sto det skrevet: "Han er dødsens". 
Jeg visste at jeg måtte gjøre noe." 
"Hva gjorde du da?" spurte jeg. 
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til 
meg", sa Thomas. 
"Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg. Legene og 
pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt. 
Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften". 
Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om
jeg er levende, ikke død Thomas overlevde takket være legenes dyktighet, men 
også på grunn av sin fantastiske holdning. 

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross 
alt, ALT. 

Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for 
seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag den 
morgendagen du bekymret deg for i går.